Kopijournalistikk

Året 1995 fikk Norge sine første nettaviser, Brønnøysunds Avis var først ute og slo Dagbladet med to dager da Brønnøysunds Avis publiserte sin nettavis 6. mars 1995. Som følge av den raske utviklingen på internettet med kjappe, hendelsesbaserte nyheter som veldig ofte kommer fra internasjonale nyhetstjenester, har debatter om den såkalte “kopijournalistikken” vært svært aktuelt. Cass R Sunstein er en av de som har tatt dette temaet opp til debatt i sin bok ”Infotopia”.

Kopijournalistikken oppstod sammen med utviklingen av nettavisene på internasjonal basis. I Norge var kopijournalistikken særlig aktuell på siste halvdel av 1990-tallet og har senere dabbet av utover i vårt nye århundre. Nettavsier kopierte fra andre nyhetstjenester, ofte andre nettaviser. Ett nytt bilde ble lagt til den eksisterende teksten, litt småredigering her og der, og voilá: en “ny” artikkel fra journalistens side var opprettet og klar til å legges ut på nettavisen journalisten skriver for. Å henvise til kilden som journalisten opprinnelig brukte, var ikke noe som alltid ble gjort.

Kopijournalistikken var svært enkelt å gjennomføre og tok mye mindre tid enn å skrive en artikkel fra bunnen av slik man ellers måtte gjøre. På grunn av dette ble kopijournalistikken et stort problem blant nettjournalistikken. Ett område hvor kopijournalistikken særlig rådet var under sportsnyhetene, f.eks. fotballkamper. Dersom en nettavis hadde en reporter tilstede ved en fotballkamp og refererte direkte inn på nettavisens side, var det svært lett for andre journalister som ikke selv var tilstede under selve kampen å “kopiere” andre journalisters rapportering. Ulempen med dette, innenfor alle slags nyheter, var at det til tider kunne gå litt for fort i svingene. Dersom nyheten var feil, la oss si at en nettavis ved et ”uhell” hadde “frikjent” en tiltalt i retten før dommen egentlig hadde falt, og en annen nettavis igjen kopierte denne nyheten, ville ingen av nettavisene komme særlig godt ut av saken. i tillegg ville nettavisen som kopierte saken tydelig viste at dette var kopijournalistikk. En fordel ved dette, og som bare nettavisene kan benytte seg av, er at de raskt etterpå kan omredigere “tabben” sin til sakens egentlige utfall. Dette kan for eksempel ikke vanlige papiraviser som må vente til dagen derpå for å rette opp i eventuelle feil.

Nært knyttet til temaet om kopijournalistikken finner vi også problemet med hvor grensen går mellom å sitere og stjele fra andre kilder. Åndsverkslovens § 22 lyder som følger: “Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”. Det kommer altså klart frem at så lenge verket er blitt offentliggjort fra før av, er det tillatt å sitere. Derfor kommer journalistene som skriver for nettavisene godt ut av det med loven på sin side. Det som kanskje er mer interessant å se på, er hvor god presseetikk dette er, og i så fall, hvor god denne journalistikken er.

Det er en kjent sak at folket omfavner nettavisene, mens journalistene ikke er like begeistret. En journalist setter neppe det å skrive for en nettavis øverst på lista han/hun vil oppnå i sin karriere. Når journalistene i tillegg kopierer hva andre journalister allerede har skrevet, hvor stor tiltro skal vi da egentlig ha til journalistene som skriver for nettavisene? Ett paradoks blir da at det satt på spissen er journalistenes egne nyhetskriterier som feller dem i troverdigheten til dem. De fleste lesere liker korte, greie saker som ikke tar for lang tid å lese. Gjerne noe sensasjonelt og kontroversielt. Hvor er det da bedre å starte søket enn på nettavisene? Men nettopp på grunn av at flesteparten av leserne faller inn under denne “kategorien” som helst leser slike saker, er det desto lettere for journalistene å kopiere fra andre siden sakene sjelden går særlig i dybden. Leter vi etter slikt stoff går vi andre plasser enn nettavisene. Med andre ord; man blir hva man spiser.

1. 

   ingvild Said:

   on March 6, 2007 at 3:49 pm

   Hei ingrid! Dette syns jeg absolutt var en interessant tekst. Men hvilke tiltak kunne blitt gjort for å redusere kopijournalistikken? Et forslag kunne f.eks. vært økt støtte fra staten til undersøkende journalistikk.
2. 

   huffhuff Said:

   on March 6, 2007 at 7:22 pm

   Hei Ingrid! Et spennede tema du skriver om. Jeg synes det er vikitg å understreke at kopijounalistikk er en uting! Men husk at selv om ånsdverksloven sier det er lov å sitere, så skal kilden alltid oppgis. Journalister som driver kopijournalistikk overser ikke bare opphavsretten, men de undergraver sitt eget etiske regelverk, nemlig “Vær Varsom-plakaten”. Den har du ikke nevnt. Der står det “Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier” (Paragraf 4.4) og dette berører nettopp det du skriver om.

{ RSS feed for comments on this post} · { TrackBack URI }